Rapakivi ble først beskrevet fra Finland og navnet rapakivi betyr ”råtten stein”. Hadde den blitt beskrevet først i Oppdal hadde den fått et annet navn, for den ser ikke råtten ut her.

Rapakivi kan være gneis eller granitt og det diskuteres fortsatt hvordan den er dannet.

Bergarten er en av verdens mest eiendommelige bergarter og var opprinnelige øye-granitter som bare ble dannet i en bestemt tidsperiode (for ca. 1450 til 1750 millioner år siden) i jordens utvikling, og forekommer bare enkelte steder i en smal sone tvers over kloden fra Uralfjellene over Finland, Sverige, Norge(Oppdal), Grønland, Canada, og ned til California.

Bergarten har i Oppdal senere blitt mer eller mindre omdannet (for ca. 400 millioner år siden).

I Oppdal kan rapakivi sees i fast fjell ved Rundhaugen i Drivdalen og ved Gravåa sør for Svarthaugen og tilhører ”Risbergdekket”.

Fine løsblokker finnes flere steder, blant annet i Bjørnåa.

Den gjenkjennes ved store rosa – lilla K-feltspatkrystaller (øyne) med en hvit ring av Plagioklas. Disse øynene er av og til helt rektangulære.

 

 

Risbergdekket: (Allan G. Krill 1980)

Karakterisert ved grovkornet øyegneis. Vanlige underordnede bergarter er felsisk gneis, gabbro/metagabbro (amfibolitt), anortositt-gabbro og anortositt. Massiv ufoliert rapakivi-granitt med oligoklasrander på store K-feltspat-krystaller er bevart på flere steder. Foliert rapakivi øyegneis er vanlig, og inneholder lokalt anortositt-xenolitter.

Man antok tidligere at både vulkanske og sedimentære ba. ble omvandlet til grovkornet øyegneis ved massiv migrasjon av K, Si, Fe, Mg og andre elementer. Liknende øyegneiser andre steder har blitt tolket til å være sterkt deformerte proterozoiske ortogneiser.

Både rapakivi øyegneis og ikke- rapakivi øyegneis er metamorfe magmatiske bergarter, og K-feltspat-krystallene (øyene) har ikke vokst siden den opprinnelige magmatiske hendelsen.  Dette understøttes av petrologiske, teksturelle, kjemiske og isotop-resultater. Trinnvise kontakter mellom øyegneiser og andre bergarter ble dannet av tektonisk kataklase, og repeterte kontakter er antakelig oppstått som følge av forkastning og folding. Rb-Sr datering av hel-ba. øyegneis og hel-ba. prøver som inneholdt store, enslige øyer, viste aldre i området 1450-1750 Ma. Lave initialforhold tyder på at isotopverdiene er magmatiske. (Pre-tektoniske magmatiske aldre er vanlig fra ortogneiser i Pennine Sonen i Alpene). Etterlevninger av proterozoisk metamorf foliasjon er sjelden identifisert ved tilstedeværelsen av tverrkuttende granittiske ba. En liten amfibolitt-kropp med plagioklas-granat-hornblende koronatekstur, som antakeligvis er omdannet til kaledonsk, biotitt-kalsitt-epidotskifer der hvor den er sterkt foliert, tyder på en mulig proterozoisk høy-grad metamorfose. Den nåværende situasjon av dette proterozoiske ortogneis-komplekset over den antatt yngre Åmotsdalenheten, forklares best ved skyvetransport, og hele Risberget enhet antas å være allokton. Den knyttes nært opp mot Tännäs Augen Gneiss Nappe, som finnes i samme tektoniske posisjon i Sverige.

(Sigmund Rise)

 

Bergarten Rapakivi

Rapakivi fra Drivdalen i Oppdal

Foto © Sigmund Rise

Rapakivi

Driva Kro og Steinsenter